Hjem/Oppbyggelig/Andakter/Andakter - lydopptak

Andakt 2. Kor. brev 5. kap. vers 19-21

holdt av Alf Jakobsen 22. oktober 1997

Andakten begynner med salme nr. 10, vers 1-3, 6 (Vekter-ropet):

1. O hvor mange i verden forglemmer
at vårt liv her på jorden er kort.
Mange fåfengt om salighet drømmer,
til på båre de død bæres bort.
Mange innslumrer sikkert i døden,
som på Gud her i livet har ment
at de tror, men i evighetsgløden
tungt må sukke, nu er det for sent.
 
2. Mang en ung altfor lett lot seg lure
av sin lidenskaps søte behag.
Alderdommen snart pløyet sin fure
i hans ansikts tiltrekkende drag.
Jeg som eldre meg nok skal omvende,
har han sorgløst i ungdommen ment,
og har stolt på at dette skal hende,
men det vistes å være for sent.
 
3. Mange går hele livet bedraget,
tror seg være hans elskede barn,
skjønt Gud ei har dem virkelig taget
ut og løst dem av djevelens garn.
Lot seg aldri med Herren forene
gjennom tro, men har likefullt ment
at de også i blodet var rene,
hvilken feil de oppdaget for sent.
 
6. Vandringsmenn, nu jeg eder utfritter,
dyre sjele hva går I for vei?
Kun den smale vei himmelen hitter,
svar på spørsmålet, unnvik det ei!
Er du ut fra forbannelsen friet
og ved Kristus med Fad`ren forent?
Er ditt hjerte ved blodet innviet?
Ellers tør det fort vorde for sent.
 

Andaktens tekst:

19  
fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.
20  
Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!
    
21  
Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
    

(fra Bibelselskapets utgave av 1930)

Før bønn synges salme nr. 45 (Vekter-ropet):

1. Kan du synge den nye sangen,
synder som ferdes på sorgens jord?
O, den synges alt hist av mangen
som seg nu fryder ved himlens bord,
men de lærte den først her nede
da de hen til Golgata kom.
Under korset fant fuglen rede,
men du spørger, hva synges om?
 
2. Hjertetrangen utfører sangen,
emnet er Jesu Kristi blod.
Jeg av slangen var grusomt fangen,
men har av nåde et freidig mot.
Ti Immanuel gikk i striden,
løven av Juda seier vant.
Slangens motstand ble altfor liten,
jeg en evig forløsning fant.
 
3. Opp på Golgatas dunkle høyde,
mørkets fyrste til fektning dro.
Kom o synder, betrakt rett nøye,
hvem der utgytet har sitt blod.
O, jeg bever, av skrekk må klage,
pilen i frelserhjertet gikk,
snart den vendte derfra tilbake,
mørkets fyrste sitt døds-sår fikk.
 
4. Døden ble nu oppslukt av livet,
verdens forsoning ble nu fullbrakt,
himlens nøkler ble Jesus givet,
vår anklager har tapt sin makt.
Jeg er salig på blodets regning,
himlens konge er nu min far,
jeg er innenfor trygg innhegning,
og er blevet et nådens kar.

Etter bønn synges salme nr. 199 (Vekter-ropet):

1. Skal vi møtes hist ved floden
der hvor ingen bølger slår?
På den lyse himmelkloden
hvor ei felles noen tår'?
Refr.: Møtes vi, møtes vi,
møtes vi engang ved floden.
Møtes vi engang ved floden
hvor ei noen bølge slår?
 
2. Skal vi møtes hist ved stranden
når vår reise er forbi?
Kaste anker nær hinannen
i den havn for stormer fri?
Refr.
 
3. Skal vi samles i Guds himmel
i krystallpalassets stad?
Med den lyse englevrimmel.
ham tilbede hjerteglad?
Refr.
 
4. Skal vi høre sang av frelste,
bruse lik en mektig sjø?
Høre lovsang fra de eldste,
kor, der aldri skal hendø?
Refr.
 
5. Skal vi møte våre kjære,
se dem glade hist igjen?
Evig sammen med dem være,
aldri skilles venn fra venn?
Refr.
 
6. Skal vi prise hist vår frelser
når han har hjemført sin brud?
Skue Jesus, ham vi elsker,
på sin trone hos vår Gud?
Refr.
2015-10-24 John Pedersen
Web levert av CustomPublish AS