Andakten begynner med salme nr. 17, vers 1-4 (Gamle Landstad):
1. O vi arme synd're!
Vår' misgjerninger,
hvor i vi unnfangne
så og fødte er,
haver ført oss alle
i så stor en nød,
at vi ere skyldig
til den evig' død.
Herre, miskunne deg!
Kriste, miskunne deg!
Herre, miskunne deg!
2. Vi fra døden kunne
ved vår egen flid
ingenlunde frelses,
synden var for strid;
skulle frelst vi blive,
måtte under skje,
Guds Sønn måtte lide
dødsens bitre ve.
Herre, miskunne deg!
Kriste, miskunne deg!
Herre, miskunne deg!
3. Var ei Kristus kommen
hit til verden snart,
hadde på seg taget
våres manndoms art,
og for våre synder
dødsens kalk uttømt,
vi til helveds grunne
evig var fordømt.
Herre, miskunne deg!
Kriste, miskunne deg!
Herre, miskunne deg!
4. Uforskyldt den nåde
haver Gud oss gjort,
gav sin Sønn, vår kjære
Herre Jesus, bort,
som for oss tok døden,
og på korset led,
at vi skulle arve
liv og salighet.
Herre, miskunne deg!
Kriste, miskunne deg!
Herre, miskunne deg!
Andaktens tekst:
20
Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig.
21
Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone.
22
Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene!
(fra Bibelselskapets utgave av 1930)
Før bønn synges salme nr. 124, vers 6-9 (Gamle Landstad):
6. O måtte han nu snart få trede
der inn hvor han er ubekjent,
og bringe liv og lys og glede,
at hedenskap kan vorde endt,
og leget alle hjertesår
i kristnes hus og hednings gård!
7. Han står for døren nu og banker,
og hvor der lates opp med bønn,
der går han inn og sjeler sanker,
og holder nattverd søt i lønn -
tenk! under ditt det ringe tak,
hvor ble det deg en salig dag!
8. Han står for døren nu og banker,
o dyre sjel, gi akt der på!
Fornekt ham ei i dine tanker,
og la ham dog ei ute stå!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds Velsignede, kom inn!
9. Kom inn til meg og alle mine,
og bli vårt hjertes trøsteskatt!
Kom inn med lys til alle hine,
som bor ennu i dødens natt!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds Velsignede, kom inn!
Etter bønn synges salme nr. 26 (Gamle Landstad):
1. Lov og takk og evig ære
skje deg Guds enbårne Sønn,
som en tjener ville være,
kommen ut av Davids kjønn!
Søte Jesus, lær du meg,
at jeg vandrer rettelig,
og i dine fotspor treder,
ja ut i din vei meg gleder.
2. La meg aldri deg forsake,
om enn kors og kummer meg
skal i denne verden plage,
men at jeg dog hjertelig
elsker deg inntil min død,
og forlindrer all min nød
med din fødsel, død og smerte,
ta dem aldri fra mitt hjerte!
Så synges salme nr. 84 til slutt (Vekter-ropet):
1.Rekk meg, o Jesus, din hjelpende hånd,
når jeg blir trett på min vei!
Styrk du min bange og tvilende ånd,
slipp meg o Jesus dog ei!
Hjelp meg å villig ditt ærende gå,
hvor helst i striden du vil jeg skal stå!
Saken er din, se, jeg er kun ditt rør.
Lønnen jeg får når jeg dør.
2. Jeg synger så gjerne om frelsen i Gud,
selv gjennom tårene her.
Jesus, jeg er jo din utvalgte brud,
og snart ditt åsyn jeg ser.
Aldri jeg da skal angre den strid,
som her på jorden jeg hadde en tid.
Da, når for tronen blant frelste jeg står,
hjemme hvor døden ei når.
3. Snart er jeg hjemme blant englenes tall,
hvor intet trykker mig mer!
Hjemme hos Jesus i himmelens hall,
hvor hjemgangne venner jeg ser.
Veien må blive besværlig og trang,
kampen for kronen bli kort eller lang,
seire jeg skal dog ved Frelserens blod.
Seire ved Frelserens blod.