Hjem/Ungdomsarbeidet

GUDS HIMMEL PÅ JORD

Temaforedraget som ble holdt av Rolf Erik Berglund på Ungdomshelgen 16+ på Tømmerneset 11.-13. april 2008.

"Gud, la oss i din kunnskap fremmes, så det vi lærer aldri glemmes,' men vokser med oss dag for dag, til Kristi alders fulle måte, at vi hos deg må finne nåde og du i oss ditt velbehag!".

(foredraget kan lastes ned i PDF-format nederst i artikkelen)

 

GUDS HIMMEL PÅ JORD

av Rolf Erik Berglund

 

Gml Landstad nr. 105 1-6v.


Skriften er sannheten, den er vår autoritet og vitne, alt må prøves mot den.

 

2Tim 3:16-17

Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning”.

 

1. avsnitt

 

Bakgrunn, om riket, og nødvendigheten for å ha et himmelrike på jord

Himmelen er der Gud er; med Sønnen og den Hellige Ånd. Gud er allvitende og allestedsnærværende, han er overalt. På denne måten omslutter han oss, og vet til enhver tid hva som skjer og hva som rører seg, både ute i hele verden, og nærved alle ting. Himmelen er med andre ord overalt.


Luther sier i katekismen, i Fader vår, at det er 3 riker det er snakk om:

1)      Det verdslige rike, som vi ser og hører

Denne verden, som vi lever og virker i. Det ser vi i 1. troens artikkel, at vi tror på Gud fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. I forklaringen heter det, at jeg tror at; ”Han gir meg mat og drikke, klær og sko, hus og hjem, ektefelle og barn, åker, husdyr og alle andre goder.Han sørger rikelig og daglig for alt jeg trenger til legeme og liv, verner meg mot alle farer, vokter og bevarer meg mot alt ondt.”

 

2)      Nådens og syndenesforlatelses riket,

er i Ordet om Jesus Kristus, som den 2. trosartikkel beskriver, at ”Han er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død. Han kom ned til oss, for å forløse oss fra våre synder ved sin pine og død. Den som tror på ham, får del i dette riket, her blir en oppholdt i troen ved ordet og Ånden”.

I forklaringen til den 3. trosartikkel heter det, at ”jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette tro, - liksom han kaller, samler, opplyser og helliggjør hele den kristne kirke på jorden og holder den hos Jesus Kristus i den rette, ene tro.”

Her er den Kristne kirke, Guds menighet, der han er med Ordet og Ånden, her lever alle kristne under hans nådige vinger, som det står i den siste del i forklaringen, at: I denne kristne kirke gir ham meg og alle troende hver dag full tilgivelse for all synd.”

Det er Guds rike på jord.

 

3)      Ærens rike, det riket som Guds barn venter på, etter døden og graven,

som vi hører videre i forklaringen i den 3. trosartikkel: ”Og på den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde og gi meg og alle som tror på Kristus, et evig liv. Det er visst og sant.”

 

Sjelefienden Djevelen har også 3 riker:

Luther sier at ”der Gud oppretter sin kirke, bygger Djevelen sitt kapell ved siden av”. Djevelen har også 3 riker:

1)      Det verdslige riket, et kjødets rike, der synden florerer uten opphør, det kan vi både se og høre overalt.

Gal 5:19-20

Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt”.

 

2)      Unådens og syndens rike, der synden utføres av rikets beboere.

Gal 5: 21

Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike”.

3)      Fortapelsens og pinens rike, i motsetning til Guds ærens rike.

Dette riket er vanærens rike, der alle Djevelens tilhengere kommer etter døden.

Åp 20:14-15

Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen”.

 

Det var for menneskenes skyld Gud opprettet sitt rike på jord. Der får ”Guds folk” bo, i de hellige menneskers samfunn. Det er et samfunn som kan lignes med et verdslig samfunn eller land.


Et verdslig land har sitt flagg og merke, og styresett, det har sine lover som landets beboere holder, de vil forsvare sitt land om nødvendig med blod, de er stolte av landet sitt og er trofast mot det. Slik er det også med Guds folk, vi har vårt flagg og merke, vi skal være stolt av det. vår konge er Kristus, Ham hører vi og følger hans Ord og bud villig og med glede. For ham kjemper vi, (med ordets sverd), om nødvendig med livet. I salmen synger vi: « og tok de enn vårt liv, gods ære barn og viv, la fare hen, la gå, de kan ei mere få, Guds riket vi beholder.»


Er det noen av våre med borgere som trenger hjelp eller råd, er vi straks villig til å hjelpe. 
 

Om skapelsen: Forskjellen mellom mennesket og markens dyr og himmelens fugler


1Mos 2:7

Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.


1Mos 2:19

Gud Herren hadde formet av jord alle markens dyr og alle himmelens fugle.


Pred 3:19-20

For det går menneskenes barn som det går dyrene, den samme skjebne rammer dem. Den ene dør, og det gjør også den andre. Én livsånde har de alle. Mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret. For alt er tomhet. De farer alle til ett sted – de er alle blitt til av støv, og de vender alle tilbake til støvet.


Hva er forskjellen mellom dyrene og mennesket? Vi ser jo at begge er dannet av jorden. Fugler og dyr har jo sjel, som Moses sier:

 

3M 17:14
For blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det. Derfor sa jeg til Israels barn: Dere skal ikke ete blod av noe kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt. Hver den som eter det, skal utryddes.


Deres sjel er selve livet, som gjør at de puster, spiser og drikker osv. Dette livet her på jorden, som den første død fører til støvet den er tatt av. Den store forskjellen mellom mennesket og dyr er at Gud sa da han skulle skape mennesket: ”La oss skape mennesket i vårt bilde”. Så det var i sitt bilde han skapte oss, til mann og kvinne. Gud, som er udødeligheten selv, blåste sin ånde i menneskenes nese, og mennesket fikk udødeligheten, Guds egen udødelighet i sin sjel. Han ble til en levende sjel. En sjel som aldri kan dø...


Pred 3:11

Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.


Alle mennesker har en udødelig sjel, både Guds barn og vantro, ryggesløse mennesker, alle har en udødelig sjel. Sjelen må også bli i livet etter den legemlige død. Guds barn blir kalt opp av graven, hvor de får et nytt legeme som sjelen får bo i, og får være med i paradiset, i Gledens rike, Gudsriket, Ærens riket, Himmelriket.


For alle som ikke er Gudsbarn; når døden kommer blir sjelen ført til pinens rike, når Gud kaller til regnskap, dommen skal fullbyrdes, de blir kastet med legeme og sjel ned i ildsjøen, sammen med Djevelen og alle hans engler, i Helvetes rike.


Jes 66:24

Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som har syndet mot meg, for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal være en gru for alt kjød.

 

Adam og Eva ble satt i Guds paradis, de var uskyldig og ren. De fikk den advarsel at dersom de spiste av kunnskapens tre skulle de dø døden. Djevelen lokket dem til å spise av det forbudte tre. Nå måtte dommen falle, de skulle dø døden. Den første død er den legemlige død, den andre død er den evige død (evige pine). Straffen er gått ut til alle mennesker, også til meg og deg:


1M 3:16

Til kvinnen sa han: ”Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg”.


1M 3:17-19

Og til Adam sa han: ”Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.
I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake”.

  

(Gml Landstad nr. 12 ”Vi tror og trøster på en Gud, Himmelens og jordens skaper…”)

 

2. avsnitt

 

Hvordan Himmelriket kommer til oss, og hvor nær er vi det


Vårt liv her på jorden er en forberedelses tid til evigheten. Som vi vet av skriften, at Gud ga løftet om Jesus Kristus til Adam og Eva, i de ord han sa til slangen:


1M 3:15

Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.


Her ble Evangeliets ord forkynt for dem, ved de som trodde på kvinnens ætt (sæd), nemlig Jesus Kristus, den skulle ikke dø den 2. død, (evige pine) men den 1. død, den legemlige død, er fortsatt gyldig.


Paradiset som hadde vært Guds rike på jord for Adam og Eva, ble nå stengt og ødelagt. 
Ved de ord, evangeliets ord, som ble forkynt om kvinnens ætt, opprettet Han Guds rike på jord for dem utenfor paradiset. Ikke bare for dem, men også til alle mennesker som ved de ord fikk tro på det. Ordet ble forkynt, fra slekt til slekt. Vi ser at Kristus ble tydeligere og tydeligere forkynt jo nærmere hans fødsel kom. Vi har nevnt fra Moseboka om kvinnens ætt, nå skal vi også høre hva David og Jesaia sier:


Sal 22:2

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
 

Sal 22:16-17

Min kraft er opptørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer. I dødens støv legger du meg. For hunder omringer meg, de ondes hop kringsetter meg. De har gjennomboret mine hender og mine føtter.
 

Sal 22:19

De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kjortel.
 

Vi kjenner Kristi lidelse igjen tydelig og klart. Videre profeterer Jesajas:


Jes 53:3-7

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.


Et klart evangelium som både de på Jesaias tid og vi har fått høre og tro på. Å få tro: Den som blir overbevist av ordet om syndenes forlatelse ved Jesus blod og sår, har fått tro i hjertet, og er Guds barn.


Heb 11:1

Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.


Da Jesus sendte de sytti disipler ut med Guds Ord som de skulle preke til folket, sa Han om der de ikke ble mottatt; (Luk. 10-11.) ”endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!”. Vi kan ikke komme til Guds rike, ved egen makt og vilje, men Guds rike må komme til oss, som forklaringen i den 2. bønn sier; Når vår himmelske Fader gir oss sin Hellige Ånd, så vi får nåde til å tro hans hellige Ord og leve et hellig liv her i tiden og siden i evigheten.

Vi hørte i andakten om såmannen som sådde sin sæd, og jorda som sæden falt i var forskjellig. Sæden er Guds ord, jorda er hjertet. Jorda må bearbeides med plogen, hjertejorda må også bearbeides med loven, slik at den knuser jorda, at sæden (evangeliet, trøstens ord om Kristus) kan komme inn i den.

 

Sal 34:19

Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.


Sal 51:19

Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.


Ved Ordet og Ånden får Gud mennesket til å bekjenne sine synder, og vender sitt hjerte til tro på Kristus, som ordspråket sier:

 

Ord 23:26

Min sønn! (og min datter) Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!


Luther sier i en tale han har holdt over ordene; «som man tror så skjer det»:

 

Så maler Gud nå først rett som Han er i seg selv, og gjør deg et slikt bilde, som er lik Ham, hvilken heter så: Jeg forlater deg dine synder gjennom min kjære Sønn Kristus, som ble korsfestet for deg, og døde for deg. m.m., så at ingen synd skal fordømme deg, ingen død oppta deg, intet helvete oppsluke deg mm., om du bare holder deg til Ham. Dette er min menig og mitt hjerte, og til å stadfeste slikt, har jeg latt min Sønn preke og gjøre underverk, samt dertil utgyte sitt blod og dø. Se, når du ser Ham så, så er din ånd like sinnet som Gud, og da står Hans hjerte, bilde og ansikt rett og levende i ditt hjerte, så at Han sier til deg: Dette er mitt Barn, som ingenlunde vil styrte til helvete, men vil gi ham himmelen; for så som han tror, så skal det skje ham. Han tror, at jeg er hans fader, og forlater synder; så er det og sant, og det skal alltid bli så”.


Nå oppretter og skaper Han et nytt hjerte, som er himmelvendt. Et sinn som er himmelsinnet, og en vilje som er ny, som vil det Gud vil, elsker det Gud elsker og hater det Gud hater. 
Ved det nye hjertet blir det også et nytt menneske som er av Gud.

 

1Kor 15:47

Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen.


Gud har skapt et nytt hjerte der han selv vil bo, nå er himmelen - Guds riket - kommet inn i hjertet, og man er blitt en Kristen, og har fått et kristelig vesen. Luther sier i en av juleprekene at:

 

Et kristelig vesen består ikke i ytre oppførsel. Det forandrer ikke mennesket med hensyn til ytre stand, men med hensyn til den indre, dvs. det gir et annet hjerte, et annet lynne, en annen vilje, et annet sinn som gjør de samme gjerningene som en annen som ikke har det samme sinn og den samme vilje. For en kristen vet at det er troen det helt kommer an på. Derfor går, står, spiser, drikker, kler, arbeider og handler han på den samme måten som en vanlig mann i hans stilling, slik at en ikke blir oppmerksom på hans kristendom, slik som Kristus sier i Luk 17:20-2. Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.  Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere.
 

Vi begynte denne gjennomgang med å konkludere at himmelen er der Gud er og bor. Nå er Gud i 3 skikkelser; nemlig Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. De er uatskillelig. Der Gud er, er også de andre skikkelsene, så må hele Guddommen bo i Gudsbarns hjerter. Nå er du Hellig, fordi helligheten bor i ditt hjerte (ved troen).

 

1Kor 3:16-17

Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere.


Så nært er Gud, i alle Guds barns hjerter. Møter en et Gudsbarn, møter en hele Guddommen, ja - hele himmel riket.

 

Vi nevnte i det første avsnittet at når Gud oppretter sin kirke et sted, oppretter også Djevelen sitt kapell ved siden av. Det merker også Gudsbarnet. Når Himmelriket er i hjertet, har Djevelen sitt rike i kjødet. Fra kjødet og dets lyster driver han all slags renkespill for å innta hjertet, Jakob sier:
 

Jak 1:14-15

Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.


Nå blir det kamp mellom de to makter; Guds makt fra hjertets himmel, mot Djevelens makt i kjødet. Det blir en dragkamp, mellom Himmelriket og Djevelriket. Kampens plass og arena er i sjelen. Det er virkelig en sjelekamp. Skal Guds rike bestå i kampen må vi bruke de midler Han selv har gitt oss, nemlig Ordet og sakramentene.


Gml Landstad nr. 284

(Emne for drøftingJoh 10:9”Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde”).

 

 

 

3. avsnitt

 

Midlene for å bli bevart under vandringen, og om trøst både i livet og i døden
 

Ved Ordet og den Hellige Ånd åpenbarer han seg, ved sakramentene viser han sin usynlige nåde. Alle som tror, blir oppholdt og bevart ved det. Alle kristne på jorden er samlet i den hellige kirke, Guds bolig, der er det nåde og syndenes forlatelses ord.


Sakramentene, nemlig dåpen og nattverden, er begge innstiftet av Gud. Hans løfter vises synlig, ved dåpen i Ordet og vannbadet, ved nattverden hvor vi eter og drikker hans legeme og blod. Det skal styrke og oppholde troen i hjertet, og jage Djevelen og hans engler på flukt.
 

Matt 3:16-17

Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.


Luther sier at Himmelen åpnet seg da Jesus ble døpt, og den står fortsatt åpen, og blir det inn til verdens ende, og englene stiger opp og stiger ned og tjener Guds barn, uavlatelig. Vi sier i 3. trosartikkel: ”Jeg tror på den Hellige Ånd, en Hellig alminnelig kristelig kirke, som er de Hellige menneskers samfunn, og der får vi syndenes forlatelse legemets oppstandelse og det evige liv”.

 

Åp. 21:3

Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.


Luther sier i en tale over Davids 117. salme om dette riket, han kaller det nådens rike hvor Gudsbarn får bo, og over den, en nådens himmel stor og veldig. ”Men dette heter ikke nådens rike, som er veldig over gjerningene, uten et gjerningsrike, som er veldig over nåden. Men ”å være veldig”, på Hebraisk gabar, bemerker her, å ha overhånd og være rådende. Så at du på barnslig vis må få forestille deg nåderiket, at Gud har gjennom Evangeliet bygget en ny, stor himmel over oss som tror, hvilken kalles nådehimmel, og er mye større og skjønnere, enn denne synlige himmel, der i mot evig, viss og uforgjengelig.


Den som nu er under denne himmel, han kan ikke synde, eller være i synder; for det er en nådehimmel, som er uendelig og evig. Og om noen synder eller faller, så faller han derfor ikke utenom denne himmel; så fremt han ellers ikke vil forbli der under, uten at han vil fare med Djevelen til Helvete, så som de vantro gjør.


Og enskjønt synden lar seg kjennes, eller døden viser tenner, og Djevelen forskrekker, så er her mye mer nåde, som er veldig over alle synder, og mye mer liv, som er veldig over døden, og mye mer Gud, som er veldig over alle Djevler. Så at slike synder, død og Djevel i dette rike intet annet er, en som tåke og skyer under den legemlige himmel, de kan ikke regjere over denne himmel, men må bli under den, og la himmelen bli over seg, la den være veldig og regjere; de må til slutt forgå.

Likedan, selv om synden biter, døden forskrekker, og Djevelen lar seg kjennes med anfektninger, så er det dog kun skyer og tåke; nådehimmelen er veldig og har overhånd, så må de være under den, og til slutt utviskes”.

 

Dette Riket er i den sanne Kristne Kirke, som er de hellige menneskers samfunn. Her får vi tilgang til nådemidlene. Her deles alle godene som Kristus gir. I denne kirke er det bare sanne Gudsbarn, slike som han har skapt et nytt hjerte i, gitt en ny vilje og nytt sinn til. Her er ingen ”dårlige jomfruer” falske kristne. Selv om de er inne i samlingshus og kirke, om de hører Guds ord, og samtaler om det, så hjelper det ikke. Har de en falsk tro, så står de utenfor de hellige menneskers samfunn, og har ikke del i det. Det nye hjertet Han har skapt, er også en himmel, der Gud bor, dens dør er åpen, hvor vi får lov til å komme inn å tale med han.
 

Vi har hørt fra da Moses tok jødene med seg ut i ørken, og kom fram til Rødehavet, fienden kom etter dem og havet sto foran. Hva skulle Moses gjøre? Han sukket i sitt hjerte, ingen lyd var å høre for andre, men Gud spurte Moses hvorfor han ropte så høyt, hans hjertesukk var som rop i himmelen.


Matt 6:6

Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.


Det andre budet lærer oss at vi i all vår nød og motgang påkaller Guds navn, ber, lover og takker. Det er et hjertesukk, når man i sannhet sukker og ber, når en har syndet mot Ham, og sjelen er kommet i angst og nød, samvittigheten plages, og pines, ja, at en ikke tør tenke på Gud engang. Det er nå Han venter den bedrøvede sjel, vil gjerne at en kommer til Han, inn i det tempel han har skapt i hjerte, og legg fram saken, be om hjelp og råd, han har lovt å høre og hjelpe.


Matt 6:7-8

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.


Er du i angst og redsel, åndelig og verdslig, så er det godt å vite at Han er med, i hjertet, Han som bor der vet, kjenner og ransaker deg bedre en du selv gjør, han vil og kan hjelpe.


1Krøn 28:9

Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd. Dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg. Men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid.


Vi ber: Fader vår, (ikke min men vår, vi ber som i en samlet flokk for alle Gudsbarn) du som er i himlene: Alle Gudsbarns hjerter er hver for seg en liten himmel, sammen blir det mange himler.  Døren står alltid åpen, eller den er ikke låst, man kan gå inn og ut uavlatelig, så lenge man lever, om en ikke snur ryggen til Han og forlater Han. Han selv sier i sitt ord,


5. Mos 31:6

Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.


Han bekrefter det, og vitner igjen i det 8. vers:
Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg – han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.


Du skal altså ikke frykte og ikke være motløs. Han skal ikke svikte deg eller slippe deg. Sine løfter holder Han, Han har sagt at de skal stå evinnelig. Det viser han også hvordan Han kommer oss til hjelp ved de Ord fra

 

Rom 8:26

Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.


Så nært er han oss, i Åpenbaringens bok 2 kap., siste del av 10. vers sier han: Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.

 

Han er trofast og har lovet å være med oss alle våre dager. Han er i himmelen i vårt hjerte, vi kan alltid nå han. Han har lovt at han ikke skal slippe oss og ikke forlate oss. Når nå døden kommer, om det er i hast eller ikke, ved ulykke eller sykdom, det vet vi heller ikke, men engang skal han ta oss bort fra dette livet. Hvor går vi da?


Vi går igjen inn i det tempel, hjertes tempel (himmelriket) til Gud, hvor Gud fader, Jesus Kristus, og den Hellige Ånd er og bor. Nå tillukkes og låses døren. Døden har innhentet legemet, vår sjel er lukket inne i hjertet hos Gud, som Han skapte ved sitt ord og sin Ånd. Vi er i forvaring. Vi er vel bevart, der får vi hvile oss. Nå er stridens tid forbi, vi slipper mer å plages av synden, Djevelen, verden, som er Djevelens rike her på jord, og vårt eget kjød.
Nå skal vi hvile oss i Jesu fang, (i den tro vi hadde da vi sovnet inn, inntil oppstandelsens dag,) som også Lasarus fikk hvile i Abrahams fang. Når oppstandelsens dag kommer skal Jesus hente oss hjem til seg i ærens Himmel, der skal vi få se Gud sånn som han er, ansikt til ansikt. Der skal vi møte igjen alle våre kjære, da skal vi få love å takke ham med ord vi aldri har hørt eller kunnet uttale. Da er vi hjemme i ærens Himmel!


Matt 25:34

Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.


Avslutning med sang Vekterrop  nr. 192 (evt Vekterrop nr 103, Gaml Landstad nr. 367 og 403 )

 

Noen flere skriftsteder

 

Joh 3:3

Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.


Joh 15:3-5

Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.


1Kor 6:19-20

Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!


2Kor 6:16

Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk.


Rom 14:17

Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.


1Joh 4:13-16

Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.


Matt 6:8

Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.
 

1Sam 2:3

Tal ikke så mange høye ord! La ikke frekke ord gå ut av deres munn! For en allvitende Gud er Herren, og han prøver alle gjerninger.


Sal 119:130

Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.


1Kor 4:20

For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Web levert av CustomPublish AS