Herre, du ransaker mig og kjenner mig

Mitt bidrag til ”Min salme” er ikke en som jeg kjenner melodien til, men den er for meg blitt meget kjær, og som det knytter seg gode minner til fra mine skoledager hjemme i grendeskolen på Elvevoll. ”Lærerinna” vår begynte alltid skoledagen med et salmevers og lesning av et skriftsted i Bibelen. Disse 12 versene av Davids 139 salme var det skriftstedet som for henne var det hun oftest valgte, for egen del har jeg føyd til de to siste fordi de for meg har vært gode påminnelser på livsveien. Det er underlig å erfare at det som tidlig blir sådd i det unge sinn også vil følge med og bevares opp i ”grånede dager” som dikteren synger. Derfor er det viktig at ordet kan finne rom i de unges sinn og at Gud måtte ransake oss og kjenne vårt hjerte og våre tanker og lede oss på evighetens vei.

Mvh, Hans-Nic. Nilsen, Storfjord

Salme 139
Til sangmesteren; av David; en salme.
1 Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt –
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!