Vårt påskelam er slaktet, Kristus (1 Kor 5, 7)

I tiden før Moses sto fram levde Israels folk som treller i Egypt. De fikk stadig vanskeligere kår under de egyptiske fogder og embetsmenn. Fra deres hus og hjerter steg det klagerop som nådde Guds ører. Da kalte Gud Moses. Han skulle fri dem fra Farao og egypterne og føre dem ut av Egypt, bort fra trelldommen og inn til det lovede land. Vi kjenner historien. Farao nektet Israels folk utreise på tross av de store landeplager som rammet Egypt. Ved Moses’s ord fra Herren ble han enn mer opphisset, og folket satt i enda hardere trellekår. Faraos hjerte ble forherdet. Den siste plagen Gud lot gå over Egypt var å slå alle førstefødte i hjel ”fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen i fengslet”. Slik ble hele Egypt rammet. Der var ikke et hus hvor det ikke hørtes jammer, gråt og klage. Men midt i straffedommen over Egypt hadde Gud ordnet et frelsens middel. Han ba Israels barn ta seg ut et lam, et årsgammelt lyteløst lam. I 4 dager skulle de ta vare på det. Deretter skulle de slakte det og ete det sammen med usyret brød. Blodet av lammet skulle de stryke på inngangsdøren. Når dødsengelen så blodet på dørstolpene skulle den gå forbi (ordet påske kommer av forbigang). Blodet skulle likesom vitne om at i dette hus var straffen allerede fullbyrdet. Kan vi forestille oss denne dødsnatten i Egypt? Dødsengelen gikk fra hus til hus med draget sverd. Dødens redsler og jammer rammet flere og flere hus, så det etter hvert ble et stort skrik i hele Egypt. Midt i denne dødsnatt sitter også de førstefødte av Israels barn og venter. Kanskje hørtes egypternes skrik og redsler også inn i deres hus, så mange av dem var i stor dødsangst. Ville blodet av det slaktede lam virkelig gjelde i deres sted, eller ville dødsengelen likevel slippe inn? Men Guds ord sto fast. Den som satt innenfor blodet var trygg tross angst og redsel. Dødsengelen så blodet og gikk forbi. I det siterte bibelord viser Paulus hva påskelammet og påskefeiringen i det gamle testamente siktet mot. Vårt påskelam er Kristus. Ved syndefallet ble hele Adams slekt ført i trelldom under avgrunnens farao, Djevelen. Vi ble treller under syndens og dødens lov. Synden hersket i vår natur likesom de egyptiske fogder over Israels barn. Likevel ble ikke nøden riktig erkjent før Gud åpenbarte sin vilje ved sin hellige lov. Den krevde mer enn det som var mulig for mennesket. Guds lov maktet ikke å gjøre noe med syndenaturen, den lot seg ikke forbedre eller helliggjøre. Loven sto "maktesløs på grunn av kjødet". Derfor ville vi omkommet i våre laster (som ved kjøttgrytene i Egypt) under lovens forbannelse dersom Herren ikke hadde til hensikt å fri oss ut. Men Gud ordnet i sin nåde en frelse ”idet Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet” (Rom 8, 3). Da den Herre Jesus kom til denne jord ble det tatt ut et lam for oss. Derfor ga også døperen Johannes Ham det vitnesbyrd: Se det Guds lam som bærer verdens synd! Han bar våre synder med seg på korsets tre. Her ble vårt påskelam slaktet, Kristus. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes… (Es 53, 7). På den mest ydmykende og smertefulle måte ble Han pisket, spottet og hengt på korset hvor han til slutt døde som en forræder under Guds vrede og dom. På korsets tre utøste han sitt eget blod til soning for våre synder. Vår synd ble dømt i Jesus i det Han ble gjort til synd for oss. Inn under korset er det redning og ly for alle fortapte syndere. Dommen over Egypt er også et bilde på Guds vrede og dom som skal ramme verden på den ytterste dag. Den som har del i Guds Sønns blod vil bli spart for dødsengelen. Der er synden allerede dømt. Du kan skjelve og frykte for Guds dom, det er ikke det det kommer an på. Når han ser blodet vil han gå forbi. Guds ord står fast, og hans løfte vil ikke svikte. Takk, Fader, at du var så god Mot Adams falne kjønn Og oss til frelse slakte lot Din den enbårne Sønn Deg prise nå hvert åndedrag Hvert sukk og hjerteslag Ja Lam, for all den del du led Takk, takk i evighet! Amen.